roy lønhøiden

Foto

Butikk

Musikk

Kontakt

kommende konserter

14 juni - Oslo - med Bjørn Haglund, Stein Kulseth

21 juni - Purala Finngård, Sverige - Skogfinnedagen

28 juni - Ljørdalen Trysil - med Tore Blestrud

23 august - Lebiko, Varaldskog

18 september - Scandic Hamar - med Veronica Akselsen

https://www.spleis.no/project/425741

Roy Lønhøiden: For Sangens Skyld

En reise til Amerika – og tilbake til Finnskogen

(Fortellinger og foto 1997–2025)

192 sider

I anledning 200-årsjubileet for den norske utvandringen til Amerika, inviterer Roy Lønhøiden deg med på en personlig og gripende reise – fra støvete småbyer i Texas til de tause skogene på Finnskogen og Innlandet. Gjennom fortellinger, fotografier og refleksjoner dokumenterer Lønhøiden et liv i og med musikken. Inspirert av legender som Hank Williams, Townes Van Zandt og Hans Børli, deler han historier fra et liv på veien – og om veien hjem igjen.

> En bok for alle som elsker Americana, country og norske røtter

> Fantastiske bilder fra både Amerika og Finnskogen

> Refleksjoner om låtskriving, livsvisdom og identitet

Lønhøiden dro til Amerika for å lære håndverket – men fant sin stemme på norsk, på Finnskogen. Nå samles historiene og bildene for første gang i bokform.

_ _ _ _ _ _ _ _ _

Mange som utvandret reiste uvitende om hva de gikk til, og kom aldri tilbake. Noe av det som har bundet folk sammen over Atlanteren, har vært musikken. Etter hvert som countrymusikken ble stor kommersiell industri etter krigen, så kom den i full fart til Norge. Gjerne med sjømenn, som hadde tatt med seg noen singelplater i «kappsekken» - med Hank Williams og andre store fra den tida.

Roy Lønhøiden, artist, låtskriver, skribent og fotograf nå bosatt på Finnskogen, har reist og bodd i Amerika over flere år fra 90-tallet, og har både studert og spilt denne musikken i en årrekke, lært av og spilt med med amerikanske låtskrivere og toppmusikere, både i studio og på scene.

Lønhøiden har nærmest en motsatt utvandringshistorie - en norsk artist og kunstner som dro til Amerika i flere år for å lære seg håndverket - men fant ut at for å lykkes som låtskriver måtte han returnere til Finnskogen og skrive på norsk.

Han har over flere år samlet og skrevet historier og tatt egne foto under sine dannelsesreiser. Dette vil bli en bok som tar deg med på en reise med flotte bilder fra Amerika og Finnskogen, med anekdoter og historier om familie og oppvekst i Innlandet og Finnskogen, og om musikalske og kunstneriske forbilder (fra bl. a Hank Williams, Townes van Zandt, Billy Joe Shaver til Hans Børli og Stein Ove Berg). Med personlige refleksjoner og livsvisdom gjennom et liv som et søkende menneske etter sannhet og ærlighet, og for finne nøkkelen til låtskrivermysteriet.

Alle har en sang som er soundtracket til sitt eget liv. Den kom tidlig, den kom ofte tilfeldig. Men den satt. Den ene sangen som har vært med hele veien videre. Det er sagt at «en treminutters sang kan si mer enn en roman på flere hundre sider». Den første sangen formulerte hvem man var, hva man drømte om og definerer kanskje hvem man er blitt?

Diskografi: Roy Lønhøiden har utgitt 8 norskspråklige album og nominert til Spellemannsprisen for sine tre album «Sanger Fra Skogen», «Når Dagen Demrer Blått» og» den siste, «Du spør meg om sannhet» som ble spilt inn i Texas. «Roy Lønhøidens debut «Det ensomme landet» fra 2004 ble nylig remastret for vinyl og var kåret til tiårets beste norske country-album i 2010 av VGs Stein Østbø. Til og men den svenske musikkjournalisten Lennart Persson (Expressen) skrev følgende «Lønhøiden berätter sine historier från hjärtat, med en röst full av självsäker övertygelse om att den bär.» I mai kommer også hans Hank Williams-hyllest «Ramblin Roy : Same pain different time» – på CD

Parallelt jobber Lønhøiden også med en ny fotoutstilling og en musikalsk forestilling for kulturhusscener som presenteres som en del av det offisielle «Crossings 200»-jubileet senere i år. Han har tidligere hatt flere fotoutstillinger og publisert sine bilder og historier på sin instagram side og egen blogg:

https://www.roylonhoiden.no

Boka er designet av Bjørn Kulseth

Rapport fra grasrota

Jeg er en liten maur.
Det stilnes over stiene
og storkvelden tar til å skumre i skogen.
Alle vettuge gamle skogsmaurer
er forlengst vel i hus
men barnåla si - men jeg
kravler i skymmingen med griperne klare
oppover et sveiende hveingras-strå.
Skulle jo vært fint
å komme trekkende heim til tua
med ei stjerne...

Hans Børli

Din veg

Ingen kan varda den vegen

du skal gå

ut i det ukjende,

ut i det blå.

Dette er din veg.

Berre du skal gå han.

Og det er uråd å snu.

Og ikkje vardar du vegen,

du hell.

Og vinden stryk ut ditt far

i aude fjell.

Olav H Hauge

Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel.

Evangeliet etter Matteus 6:26

Spring has returned. The Earth is like a child that knows poems.

—Rainer Maria Rilke

Abiquiú - New Mexico

I've been absolutely terrified every moment of my life - and I've never let it keep me from doing a single thing I wanted to do.

—Georgia O’Keeffe

“The highest form of love is to be the protector of another person’s solitude.” – Rainer Maria Rilke

Urban Cactus AZ

Buckhorn Baths Motel - Mesa AZ

Sonoran Desert Arizona 25

Fotokalender 2025

Se året gå sin gang med bilder fra de dype skogene.

Bestill her

"I was just tapped on the shoulder from above and told to write these songs, as opposed to wanting to be a success in the music business."

- Townes Van Zandt

Americana

I have been to the end of the earth, I have been to the end of the waters, I have been to the end of the sky, I have been to the end of the mountains, I have found none that are not my friends.

Navajo Proverb.

Vinter vid Kvarntorp

Inom mig bär jag mina tidigare ansikten, som ett träd har sina årsringar. Det är summan av dem som är "jag". Spegeln ser bara mitt senaste ansikte, jag känner av alla mina tidigare.

Tomas Tranströmer

A horse is the projection of peoples' dreams about themselves - strong, powerful, beautiful - and it has the capability of giving us escape from our mundane existence.

Pam Brown

The Show He Never Gave

Jeg husker hendelsen og følelsen fortsatt veldig godt. Det var en sein kveld tidlig på 80-tallet og jeg kom hjem fra en fest.

Min far satt i stua og løste kryssord, tv stod på. Jeg slang meg ned i tv-stolen og skiftet kanal. Plutselig er jeg midt inne

i en film som jeg ikke helt forstår med en gang hva er. Det er en mann i hvit dress med svarte noter dekorert ned langs

armer og bein, og iført en stor hvit cowboyhatt. Mannen snakker direkte til folk inne på en bar. Baren ser ut som

det er tilbake til tidlig 50-tallet. Han synger hjerteskjærende; «She promised to honor, to love and obey, each wow was

a plaything that she threw away...» Kamera sveiper over folk som er inne på baren, en kvinne tørker tårene. Bartenderen

sier; «Man, he sure knows all about my wife.»

Så blir det pause i musikken på baren. Mannen i den hvite dressen snakker med forskjellige folk bak scenen. Da han skal

inn for å synge igjen har han fått i seg diverse stimuli, og han har problemer med å stå oppreist på scenen. Etter hvert kommer

han til hektene og starter en svovel-prediken inne på baren, om himmel og helvete. Han forteller om Jesus Christ.

Han fortsetter videre med å resitere; « Some were paupers, some were kings, some were masters of the arts, but in their

shame they’re all the same, these men with broken hearts»

Så forlater han baren inn i en stråle av lys, som en Kristus-lignende figur. Jeg reiser meg opp fra tv-stolen og tenker; hva

i alle dager har jeg sett nå.

Det var som om den berømte lyspæra ble tent over hodet mitt. Mitt forhold til musikk ble aldri helt det samme igjen etter

denne opplevelsen.

Filmen jeg så heter; THE SHOW HE NEVER GAVE. Det er en Canadisk produksjon med skuespilleren Sneezy Waters i rollen

som Hank Williams. Hank er på vei til Canton, Ohio, til konserten han skal gjøre 1 januar 1953.

Filmen veksler mellom Hank sittende i baksetet på sin Cadillac, hvor han snakker mest med seg sjøl og litt med doctor and driver,

og til et tenkt spillested.

Hank ønsker seg tilbake til de små barene han spilte på før han ble country superstar. Dette er filmens magi; hvordan vi blir tatt

med gjennom sangene, direkte til forskjellige folk sine opplevelser av tekster og musikk, og hva

Hank forteller. Han var en mester i å kommunisere med publikum, spesielt sitt eget folk. Uavhengeig av hvilken musikksjanger

du liker, dette er en "must see" film for alle som har et forhold til Amerikansk musikkhistorie.

Hank Williams var The Hillbilly Shakespeare.

Places and people in 2024

BILLY

Jeg kom ned fra Rabakkoberg med Rämmestorp blues Gjennom tåke over myra mot min fars hus To traner strekker vinger og skriker i kor Videre mot sør nå det er ingen her som bor Mitt navn er Billy Jeg kommer hit i blant Med en blues min blues Min far bygde huset våren 52 En ærlig manns arbeide kjærlighet til mor Jeg fikk jobb her på skogen kjørte tømmer dag og natt Så kom nye tider, mistet mye jobbet svart Mitt navn er Billy Jeg kommer hit i blant Med en blues min blues Staten ville gi meg et hjem og livets brød Jeg bor i en brakke snart faller snø Jeg kjenner hver skogsvei driver rastløs av sted Jeg kommer ned til torpet for å finne fred Mitt navn er Billy Jeg kommer hit i blant Med en blues min blues Jeg kan se våren komme og traner med den Vi rister støv av vingene vi kommer hjem igjen Jeg kommer ned fra Rabakkoberg med Rämestorp blues Gjennom tåke, over myra mot min fars hus Mitt navn er Billy Jeg kommer hit i blant Med en blues min blues

Billy Östlund 1949 - 2024

Kultur er å si den sannhet man har sett med egne øyne og formulert ved sin egen tanke.

Jens Bjørneboe

foto: Ingeline L. Lilleøy

DET ENSOMME LANDET - VINYL

Debuten min som soloartist kom med albumet DET ENSOMME LANDET i 2004. Nå har det kommet ut på vinyl i en eksklusiv utgave.

Dobbelbrett-cover med fotografier fra Amerika og Finnskogen.

Design; Bjørn Kulseth.

Bilder; Roy Lønhøiden

Rolf og hestene på Kvarntorp

Vinter, sommer, sol, snø og regn. Livet på Kvarntorp for Rolf Nilsson og hestene er et liv som er litt unikt i vår tid.

Langt i fra den digitale, masete verden de fleste av oss daglig er en del av.

Neste sommer stilles bildene ut på Kvarntorps Minnesgård

Amerika-tørkler fra Laura

Da jeg vokste opp, på slutten av 60 og begynnelsen av 70-tallet, så reiste vi ofte til Austmarka for å besøke

bestemor og bestefar, Karl og Emma som var min mor sine foreldre. De bodde i Høiby-grenda ved Lønhøiden.

Det hendte stadig vekk at bestemor fikk pakker fra Amerika, ofte til jul, men og andre ganger. Det var noe helt

spesielt med pakkene som kom i posten fra det store landet langt borte. Vi samlet oss rundt bestemor da hun

viste fram de forskjellige tingene som var sendt fra hennes tante, Laura som bodde i Bismarck i Nord Dakota.

Det som jeg fortsatt har minne av når det gjaldt innholdet i disse pakkene var noen fine tørkler som Laura gjerne

sendte. Jeg vet ikke om hun hadde noen viten om at slike tørkler var svært lite vanlig og få tak i her i Norge da.

De var fine med mønster og annerledes. Selv for meg som liten gutt så ble dette et symbol nærmest på hva som

var eksotisk i Amerika.

Jeg har tenkt på dette seinere og lurt på om det hadde noe med prærien og livet med hest og kveg å gjøre.

Det er jo tørkler som likner på de typiske bandanas som jeg etter hvert kunne se at cowboyene hadde på seg

i filmer og tv-serier som dukket opp.

Slik sett så fikk et Amerika-tørkle fra Laura en litt annen status for en ung gutt som så opp til alle heltene

i det ville vesten.

Bestemor og Laura møttes aldri noen gang. Men, selv etter at bestemor døde så fortsatte Laura med å skrive

til min tante og min eldste søster. Laura fikk aldri noen egen familie i Amerika. Jeg tror kanskje hun tenkte

mye på familien i Norge, og lengtet hit. Laura kom aldri tilbake til gamlelandet noen gang. Sjøl har jeg besøkt

midtvesten, Nord Dakota og Minnesota ved flere anledninger.

Det var en spesiell følelse da jeg kom dit første gang på 90-tallet og møtte mange som hadde kjent Laura

veldig godt. Det var rørende å høre historier om noen der borte som jeg hadde kun sterke minner av gjennom

bestemor og amerika-pakkene.

VINYL

Nå er prosessen med vinylutgivelse av DET ENSOMME LANDET i full gang. Cover går til trykk i morra. Jeg har valgt ut noen egne bilder som skal pryde inni utbrett. Det er motiver fra USA, Norge og Sverige. Raymond Mosken har funnet fram flotte svarthvitt bilder fra innspillingen av video til en av de to singlene som kom ut; EN FIN KVELD Å LEVE. Bjørn Kulseth, som startet det hele med plateselskapet NorskAmerikaner, har gjort en aldeles suveren jobb med å lage design for den nye utgivelsen. Det å selge plater i dag, det er kanskje ikke spesielt enkelt. Men, vi må håpe at det er interesse for vinyl fortsatt. Forhåndsinteressen fra folk jeg har snakket med eller andre som har skrevet til meg tyder på at det er mange som har et sterkt forhold til nettopp dette albumet. Så, om vår Herre vil det og elvene ikke renner over, så vil albumet være tilgjengelig i god tid før jul. I mellomtiden, her er to fine foto fra videoinnspilling i 2004, tatt av Raymond Mosken.

MANGSKOG I DUSKREGN

Vindusviskerne slår takten til Ray Wylie Hubbard fra bil-spilleren. «I come down from Oklahoma with a pistol in my boot.» Jeg er på vei sørover i Värmland, fra Sunne gjennom Mangskog. Det regner. I en åpning i skogen, inne på en grusvei står en mørkeblå Ford Granada parkert for seg sjøl. Det vil si, den er litt mer enn parkert; dører og bagasjelokk står på vidt gap. Det er flere kulehøl i sida på bilen. «A pair of dice, a deck of cards and a Bible in my suit», synger Ray Wylie videre. Disse veistrekningene vest i Värmland er så øde og forlatt. Det minste tegn til menneskelig aktivitet må ha noe mystisk eller kriminelt med seg å gjøre, tenker jeg. Hvis det da ikke er lovlig jakt.

Men, i kveld er det dans på Gunnevi. To ganger i løpet av sommeren kommer det mye folk til den gamle dansbanan i Gunnarskog. Gammel Amerikansk Rock’n Roll og raggarbiler er store ting på landsbygda, og høyverdig kultur i det ensomme grenselandet. Det har svirret rykter en stund; gitaristen fra Elvis Presley sitt band mot slutten av 60 – tallet og til han døde i 1977, James Burton skal komme til Gunnevi. Burton er mannen som Gram Parsons henvender seg til i låten Return Of The Grievious Angel; « Pick it for me, James.» Det er fra den posthume og smått legendariske innspillingen som countryrock-pioneren lagde, før han forlot denne verden i 1973.

Det er en ganske lang vei; fra Las Vegas Show med Elvis, session med Gram Parsons, til «Dans i kväll» på Gunnevi. Det er ikke så mange som har hørt om Gram Parsons her, hverken blant publikum eller de voksne bandmedlemmene i det svenske husbandet. Men, alle vil ha en flik av Elvis.

Jeg må lide meg gjennom blodfattige versjoner av klassiske rocke-låter. Jeg tenker på en historie fra tidligere; James Burton ble konfrontert med hvordan en trommeslager spilte på et liknende arrangement. En av musikerne mente at trommeslageren ikke spilte slik som Ronnie Tutt spilte med Elvis. Burton skal visstnok ha pekt på sangeren og sagt; «Well, this guy ain't Elvis, neither.» Men, hva gjør egentlig James Burton her. Mannen har spilt gitar med alle som har betydd noe viktig i rock og countrymusikk-historie. Det er kanskje bare Hank Williams jeg kan komme på, som han ikke har spilt med sånn sett. I kveld står James Burton på scenen her i Värmland, etter at husbandet har varmet opp publikum litt. Mannen er like ydmyk og høflig som det ante meg. Han spiller like rasjonelt nå som på alle innspillinger jeg har hørt ham på. Det er nesten så jeg glemmer de sjølskrytende musikerne som han deler scenen med. Det er noe med måten han spiller Fender Telecaster på, det er fryd for mitt musikkøre. Et eget dansegolv er satt opp i kveld, for alle som ikke klarer å sitte i ro. Dans er og kultur i Sverige. Men, ingen danser da James står på scenen. Bortsett fra da en av de svenske sangerne trår til med; « How Great Thou’ Art», da danses det. Ja, O store Gud, tenker jeg.

Jeg har tatt med min vinylutgave av «Grevious Angel», for å få den signert. Jeg blir faktisk litt guttunge igjen. Jeg spør om James kan huske innspillingen med Gram. Han svarer; «Oh, yeah, I remember doin two or three albums with that guy.» Han signerer med; God Bless, og I enjoyed pickin. Jeg går tilbake til parkeringsplassen. På et bilvindu kan jeg lese; EN TJEJ KJÖR FÖRE DEG, NA NANA NA NA NAA, NAAA. Raggare er opptatt av one liners på bilene sine. Jeg starter bilen og Ray Wylie med den; « And though my eyes are blind sometimes, I know there’s something there, And when the times at hand and I kill a man, I say a little prayer.»

Jeg kjører videre i duskregnet og undrer over livet som musikant. Så mange underlige steder og situasjoner du møter. Det spiller liksom ingen rolle om du er trubadur i Norge og Sverige, eller om du er en av verdens mest anerkjente gitarister, og har spilt på plate med Gram Parsons.

To think is easy. To act is hard. But the hardest thing in the world is to act in accordance with your thinking.

Johann Wolfgang von Goethe

20th Year anniversary...

Det er i disse dager 20 år siden min solodebut som plateartist kom ut.

Her er en av mange fine anmeldelser, fra Geir Rakvaag i Dagsavisen...

the junkyard...

Tobaksberget, Eda Sweden

Inom mig bär jag mina tidigare ansikten, som ett träd har sina årsringar. Det är summan av dem som är "jag". Spegeln ser bara mitt senaste ansikte, jag känner av alla mina tidigare.

Tomas Tranströmer

I see paintings or drawings in the poorest cottages, in the dirtiest corners.

And my mind is driven towards these things with an irresistible momentum.

Vincent van Gogh

Krakow Poland

Your worst sin is that you have destroyed and betrayed yourself for nothing.

Fyodor Dostoevsky

Songs of Hank Williams

Ramblin' Roy & T B Hurricane Band - Songs of Hank Williams, kom ut digitalt fredag 31. desember.

Personell på innspilling; Roy Lønhøiden - sang, akustisk gitar. Tore Blestrud - dobro, mandolin, pedal-steel og kontrabass. Bjørn Haglund - akustisk gitar, perkusjon, kor.

Vi har jobbet i T B Hurricane Studio i Kolbotn.Tekniker og produsent er Tore Blestrud.

Anmeldelse fra ihappentolikeny.com:

https://ihappentolikeny.com/ramblin-roy-t-b-hurricane-band-songs-of-hank-williams/